Hamas sterke geit

Gjennom stensilkunsten sin kjemper Hama Woods for dyreriket. Derfor var det ikke vanskelig å få henne til å lage en geit til gavekortene våre. 

Nederst på Grünerløkka i Oslo bor Hanne Marit Skog sammen med samboeren og to små gutter, og der koser de seg ofte med å se på det yrende gatelivet utenfor. Men det er ikke bare menneskenes liv som opptar 39-åringen som skjuler seg bak kunstnernavnet Hama Woods. Dyreriket er også noe som engasjerer henne.  

Sa opp jobben

For at det ville dyreriket går tapt, er noe som har satt spor hos henne.  

Vi har i dag et tap på rundt 70 prosent av det ville dyreriket, og det har gjort at jeg ønsker å fokusere mer på dette temaet fremover. Gjennom arbeidet mitt håper jeg å formidle håp, sårbarhet og styrke, forklarer hun.  

Det siste året har hun begynt å utforske geometriske former og se hva det kan tilføre motivene hennes som har inspirasjon og fokus fra det ville dyreriket.  

For hun ønsker å vise håp om at vi kan opprettholde den ville naturen.   

Jeg ønsker også å utforske hvordan dette endrer seg i takt med økt forbruk og økte utslipp.  

Det hele startet i 2008. Da så hun noen stensilarbeider og ble veldig nysgjerrig på teknikken som lå bak.  

Jeg prøvde ulike teknikker og eksperimenterte mye. Jeg hadde min første gruppeutstilling i 2011 og i 2016 bestemte jeg for å si opp jobben og bruke all min tid på dette. 

Kule geiter

Nå har hun altså laget geitemotivet som skal pryde våre gavekort.  

Jeg kjenner ingen geiter, men tenker de er ganske kule dyr, litt sære og bestemte. Den er et viktig virkemiddel i kampen mot sult og fattigdom. Dette er en viktig kamp, men det setter også ting i perspektiv. Hvor mye en geit kan bety for en person og hvilken urettferdig verden vi lever i.  

Hama Woods geit har hun plassert på en topp.  

Geita stråler styrke og håp. Det er også en bakketopp litt lengre bort, og den skal geita bestige.

Hun synes det er en godt å kunne bidra på sin måte. 

Det er fint å kunne støtte et prosjekt som gjør en så viktig innsats der nøden er størst.  

Og at det er bilde til et kort som skal selges i nettbutikken til jul, synes hun er ekstra stas. For hun er langt over middels glad i jul.  

Jeg blir som et barn igjen i jula. Når jeg er hjemme hos foreldrene mine, er det mange tradisjoner som må være på plass. Fyr i peisen, gamle juleblader må ligge fremme selv om ingen leser dem og julesokken må henge på dørhåndtaket.   

Men gaver er ikke så viktig. 

Det kan heller være ting som man kan gjøre sammen, en opplevelse av noe slag. Ut å spise er en vinner hos meg, avslutter hun.